Seiltur i Ioniske øyer, Hellas 2011

Avreise Lefkas 03.09.11 - Retur Lefkas 24.09.11

S/Y Erofilos - Bavaria 31 - Modell 2008

Lørdag 03.09.11 Uteit rute: Lefkas Marina til Tranquil bay, Lefkas Kl 14:55 til 18:04 Gjennomsnittsfart: 3 knop. Distanse: 9,5 nm Tranqiul bay - Det ligger i navnet.... Skapt for late dager på svai, og blir man lei ligger Nidri rett bortenfor med alle de tavernaer man kan drømme om - her bugner det av gresk salat, grillet fetaost, zuccini balls, cheese crouqettes - og listen kunne bare fortsatt.... Vi kom hit i ettermiddag, men turen hit ble nok litt i lengste laget. Vi fløy til Athen i otta i går, og kom dit allerede ved 13-tiden. Så ventet buss i time på time på time... Litt trangere, mer crowded og langvarig enn vi hadde tenkt oss - faktisk 6,5 time... Nå er ferien i gang, og i dag fikk vi vår første Bavaria noen sinne... En Bavaria 31, 2008 modell. Og den heter Erophili... Firmaet vi leier av heter Ionian Yachting, og de har visst fire båter til sammen. Her var faktisk alt på stell, slik vi aldri har opplevd før. Ombord nå har vi alt fra nødraketter, redningsflåte, klatreutstyr til mast, EPIRB, vester og sikkerhetsliner... Storseilet er helt nytt, og det heises på vanlig måte (ikke rullestorseil!), Stort sett nesten av utstyr man har hjemme altså, og det er fantastisk. Men jolla var faktisk den absolutt minste jeg har sett! i hele mitt liv! Det blir Ikke mye vi kan spise her nede, hvis det fortsatt skal være plass til begge når disse tre ukene har gått.... Bilde kommer! Sitter nå på "Cafe La Minute" i Nidri, og laster opp blogg. Har nettopp spist første skikkelige greske middag, noe som falt godt i smak etter et års ventetid... Det meldes ganske rolige vinder i morgen, og vi planlegger å dra til Itaca. For å komme inn der, må det være tilnærmet vinstille pga fallvindene fra fjellene. Strendene og badeplassene før innseilingen til hovedstaden Vahti er helt ubeskrivelige. Det ligger kanskje litt i kortene når man leser diktet under.... Scorpios (Onassis-øya) sett fra innseilingen til Nidri
Søndag 04.09.11 Uteit rute: Tranquil bay, Lefkas til Porto Athene, Meganisi Kl 10:20-16:20 Gjennomsnittsfart: 2 knop. Distanse:12 nm Ferieroen har senket seg, og vi prøver å ta det inn... Det ble en rolig morgen i Tranquil bay - i strålende sol blant kanskje 30 andre båter. Morgenkaffen smaker ekstra godt når man har fri... Senere ble det laaangsom seiling over til Meganisi. Lå og drev midtfjords for å få litt vind, og det ble bading mer enn en gang... Vi ser på nettet at det regner så det kan holde hjemme. Det er jo leit, da. Ingen liker jo dårlig vær. Vi kan ikke akkurat klage på regnet her, men vi kan klage litt på myggen (i den grad vi skal driste oss til å klage på noe som helst...). Det er faktisk mye mer mygg her nå enn tidligere år. Vi har i løpet av natten ervervet oss 15-20 myggstikk hver... Og det er sånne stikk som flyter ut, varer dagesvis og klør som bare det... Vel, vel, det er jo småtteri, og ikke noe å klage på. Har kjøpt myggspray i dag... I dag var det meldt litt vindt på ettermiddagen, så vi ventet med Itaca. Planen er imidlertid å trekke den veien i morgen. Ranveig vil så inderlig til Vahti, selv om det alltid blåser hatter og høyballer i den havna... Tidligere har vi måttet gi oss der. Nå er håpet friskt og motet stort om at det skal bli rolig i morgen, slik at vi kan legge oss i Vahti by... Middagen i kveld var på den koselige lille tavernaen her i Porto Athene. De har fantastiske kjøttboller i krydret saus! Nå er det blogg på seilerkafeen, før det blir rotur tilbake til båten som ligger på svai i bukta.... På vei tl Porto Athene

Mandag 05.09.11 Uteit rute: Porto Athene, Meganisi til Sivota, Lefkas (via Itaca) Kl 10:00 - 16:40 Gjennomsnittsfart: 3,5 knop. Distanse:21 nm Nydelig morgen i Porto Athene - sol fra skyfri himmel og ikke et vindpust - perfekt morgenkaffe under biminien! Så bar det i laaangsom fart mot Itaca. Som man kan se på dagens bilde var det ikke mye seilvind... Det ble late timer i sola med bading så ofte som det var nødvendig. Jan hører Clive Cussler og Ranveig har holdt seg til musikk - Katie Melua (closest thing to crazy) har gått mer enn en gang på iphonen.... Ironisk nok tok vinden oss igjen ved toppen av Itaca. Meldingene endret seg til "gult", dvs 10-15 m/s likevel, så vi valgte å vente med Itaca, og i stedet trekke mot Sivota på Lefkas. Det går ikke an å ankre på Itaca i kuling, det har vi prøvd før... Men - Sivota er en koselig liten landsby med passe mange tavernaer, og man fylle vann her... Vi har 150 L vann, så vel vitende om at tanken kan fylles i morgen, ble det en lang dusj til kvelden... Det ble middag på Old Store taverna i kveld. Nydelig med cheese crouqetter og grillet fetaost. Vi rett og slett lever på greske forretter... Til slutt må det sies at vi nå har erklært krig mot den greske myggen. Vi har kommet til at de er store som helikoptre (hørte dem fly rundt i lugaren i natt...). Så nå er alle glugger i lugaren tettet med myggnett, og det er kjøpt inn myggspray. I dag morges kunne vi nemlig telle ca 20 nyervervede myggstikk HVER .... Vi ser faktisk ut som om vi har en slags sykdom... Men som sagt - nå er det krig... Utenfor Meganisi I Sivota havn - selvutløser...
Tirsdag 06.09.11 Uteit rute: Sivota, Lefkas til Kalamos havn, Kalamos Kl 10:20 - 16:20 Gjennomsnittsfart: 3 knop. Maksimalfart: 5,6 knop Distanse: 18 nm Så er det tid for en liten oppdagering fra S/Y Erofilos her blant de Ioniske øyene.... Sitter i skrivende stund i cockpiten, på øya Kalamos, laptop på fanget. Sola skinner, og vi ligger fint fortøyd til havna på Kalamos. Det blåser ca 10 m/s fra nordvest, og vi har 31 grader her under biminien... Det velter for øyeblikket inn med båter til havna. Vi kom heldigvis inn før de store hordene... Endel av båtutleie-firmaene organiserer det som kalles flotilla-seiling. Det er måten man kan leie båt her nede hvis man ikke har seilt før. I en flotilla tas man ved hånden, og geleides fint gjennom et antall ioniske øyer. Ved avgang og ankomst havn finnes spreke solbrune ungdommer som veileder fllotiilla-seilerene gjennom det hele. Kommunikasjon skjer enten ved ved roping eller per VHF. De siste dagene har det kommet flotillaer inn i havnene rett etter oss, og man kan si at da er det mye som skjer... I går var det damenes dag - det var damene som skulle legge til i Sivota. Med fare for at bordet fanger når dette skrives, kan man jo si at det var mye interessant båtføring å se på... Som alltid ved ankring er man glad når det er andre som havner på tvers, kiler ankeret, ikke får ned seilet eller mister ankerfestet... Armer, bein, rop og skrik blir det i alle fall... (og litt gøy å se på...) Nå kom det nettopp inn en flotilla her i havnen, så nå er det godt pakket her. Som i fjor stod George, som eier en av tavernaene i havnen, og tok imot tauene når vi la til. Og som i fjor, ble Ranveig litt snurt når han instruerte om hvordan ankervinsjen skulle kjøres... I havna nå har vi briter på begge sider. På venstre side sitter fire karer i 60-årene og drikker metaxa (gresk cognac) og cola. Der er det faktisk tendens til sang allerede, og klokken er bare 17:30... På høyre side har vi en 40-fots Bavaria med et blandet selskap. Antagelig to-tre par. Konene der har atskillig mer kustus på sine menn, så der synges ikke, men søpla bæres på land, og det ordnes andre praktiske ting i båten... På grunn av denne kulingen som ligger, valgte vi å gå til Kalamos i dag. Her er glitrende le bak fjellene. Øya har endel fastboende, og landsbyen ligger oppe i fjellsiden. Opp dit er det en sinnsyk stigning som ville fått det norske veivesenet (og mange biler) til å steile. Vi har vært en tur oppe i landsbyen i ettermiddag, og det teller faktisk som en treningsøkt å gå opp dit... Fantastisk uberørt og sjarmerende ligger landsbyen der, med klassiske hvitkalkede hus, turkise vinduer, bugnende blomsterprakt i hagene og overalt en fantastisk utsikt til havet. Her kunne man faktisk bodd, selv om bakkene hadde blitt noe leie med årene... Når det gjelder mygg-følgetongen er stillingen nå: Mygg 1 - Falkevik 1. I går kveld ble lugaren tettet med myggnett og sprayet med noe sikkert giftig. I dag morges kunne vi imidlertid med glede konstatere at ingen av oss hadde fått nye stikk av helikopter-myggen... Verken Ranveig med myggmiddel, eller Jan uten myggmiddel.... Så da får vi bare pleie stikkene fra de første dagene, og håpe at vi har knekt koden... Nå er det snart tid for middag på Georges Taverna. ... og de har begynt å synge i båten til høyre også... Detalj fra Kalamos.
Onsdag 07.09.11 Uteit rute: Kalamos havn, Kalamos - Porto Kastos, Kastos Kl 09:30-15:30 Gjennomsnittsfart: 2 knop. Maksimalfart: 5,8 knop Distanse: 10 nm Ja, dette skulle dere ha sett... Nå er vi midt oppe i vår første squall... En stormbyge med regn og torden, som (forhåpentligvis) går fort over... VI har hatt mørke skyer som det har gått torden i i horisonten i hele dag, og nå har de tatt oss igjen... . Sitter i cockpiten med laptopen, og for 10 minutter siden blåste det faktisk opp. Vinden kom på ett sekund.... Nå har vi 20 m/s rett i hekken. Det har skyet over, men det er fortsatt 27 grader, så vi fryser ikke. Lynene løper tett over himmelen akkurat nå, og sjøen utenfor moloen går skikkelig hvit. Vi ligger imidlertid trygt fortøyd ved havnen bak moloen her i i Porto Kastos på øya Kastos. Vi må nok kunne si at vi fikk siste plassen her i dag, og at det var en "tight fit". VI skviste oss inn mellom en Oceanis Clipper 46 og en stålbåt på kanskje 50 fot. Med ankeret ut foran, hekken til land, og vinden fra samme retning går jo dette riktig så fint... Men stemningen er som den alltid blir blant seilere når det er dårlig vær. Mennene står på brygga, kikker på vinden, bølgene, båtene, og diskuterer. Damene pakker sammen puter og håndklær og ser bekymret ut.... Det kommer fremdeles båter inn i havna som håper på plass. Tror ikke det er noen god ide å forsøke å ankre nå. Hvis man ikke var i havn når dette startet, ville det nok være best å stikke til havs... Det ble en fin rolig natt i Kalamos havn. Syngingen sluttet etterhvert.... Vi våknet imidlertid til en alarm i båten i dag morges, da var servicebatteriet tomt. Kald drikke (les kjøleskap) og ingen landstrøm har sin pris... Men det retter seg jo når man får kjørt litt motor... Like etter startet de første basketakene i havna. Sikkert tre til fire av båtene hadde kastet ankerene sine i klynge, eller krysset kjettingene. Så når innerste båten skulle gå, hang ankeret fast. Så da blir det armer og ben på sydeuropeisk vis. Rop og litt skrik. Noen svømmer for å forsøke og fikse, og alle følger med... Vi skjønte tidlig at vårt anker var med i klyngen, for når de andre vinsjet, beveget kjettingen vår seg. Så da var det ikke annet å gjøre enn å kaste loss, og håpe at ankeret ikke hadde kilt seg skikkelig.... Det hadde det ikke, så vi kom oss greit avsted. Så da ble det morgenkaffe på fjorden... Lading av batterier og litt bading ble det også. Men på grunn av skyene som lå valgte vi å gå tidlig til havn. Og det er vi glad for nå... Så nå sitter vi her og ser på været. Havna har tre tavernaer, så det skal nok bli mulighet for gresk middag i kveld også. Nå løyer det forresten. Tydligvis like fort som det startet.. Men.det lyner fremdeles. Vindmølle med taverna i Kastos Havn
Torsdag 08.09.11 Uteit rute: Fra Porto Kastos, Kastos til Astakos, Greske fastlandet Kl 08:30 - 14:30 Gjennomsnittsfart: 2 knop. Maksimalfart: 6 knop Distanse: 12 nm Siterer en svensk farbror i nabobåten: "Livet er skönt här - bara att ta det som det kommer...", Så sant som det er sagt... Vi ligger altså i dag ved siden av en svensk 30-foter. Ombord er (så langt vi har sett...) to eldre karer i 60-årene. De snakker høyt på svensk, antagelig i den tro at ingen forstår dem. Og det mest fornøyelige av alt er at de minner så veldig veldig veldig om Albert og Herbert (som gikk på NRK i "gamle dager") i sin snusfornuftige tilnærming til alt fra gresk fisk til rusten på en audi-80... Fornøyelig.... "Tycker du inte det? - Jo, det tycker jag. - Ja då då. - Då så..." Det var båten til venstre. TIl høyre har vi en Yacht registrert på Bahamas. Landgangen der tilsvarer nok en steriliseringssone... Ingen kommer ombord uten å være ren på bena, og fruen passer på at alt til enhver tid er på stell. Selv er hun uklanderlig kledd i hvite capri-bukser, høye hæler (...) og maggie tatcher frisyre. Og gullsmykker. Er ikke Bahamas et skatteparadis? Kan se sånn ut. Båten er mørkeblå (det sier jo alt...), to etasjer, og husbonden går og justerer på fenderne hele tiden. Definitivt ingen leiebåt... Vi har i dag brutt ut av mainstream og gått til det greske fastlandet. Her ligger en rad med øyer, samt at det er flere fastlandshavner vi ikke har vært i tidligere. Selv om Olympic Radio meldte "thunderstorms" i området "South Ionio" i dag, tok vi sjansen på å holde oss sør i området. Det har gått helt fint. Himmelen har vært blå i hele dag, og vi har ikke sett noen skyer. På formiddagen var det faktisk nesten ikke et vindpust... Da er det faktisk deilig å bare ligge og drive - kose seg med noe hyggelig på øret, kald drikke og bading så ofte man ønsker. Havet er faktisk så blått her at det er helt utrolig. Ikke turkist som det blir over sandbunn, men kongeblått, som om det ikke fantes noen bunn... Å bare stoppe motoren, eller rulle inn seilet, kaste ut et tau og hoppe etter, er bare utrolig deilig... Og det anbefales.... Byen vi ligger i heter Atakos. Den er passe stor, tilstrekkelig med tavernaer og supermarkeder. Byen har visst spilt en viktig rolle militært sett under den greske revolusjonen i 1921. Byen ligger i bunnen av bratte fjellsider, har en fin strandpromenade og koselige smug videre innover. Vi ble ønsket velkommen til havn av eieren av tavernaen Triolas. Han ville til og med at vi skulle komme inn for en gratis velkomstdrikk. Ikke nok med det, han kunne også ta seg av søpla vår, og vi kunne få fylle vann hvis vi ville... Grekerne er så gjestfrie. Som innesluttende nordboere blir vi overveldet når vi med store armbevegelser inviteres på kaffe, eller vin, eller bys på frukt. Det er en rørende omsorg. Samtidig er det ikke alltid lett å forstå dem, for når de diskuterer, høres det virkelig ut som om det krangles med alt tilgjengelig krutt.... I dag falt vi for fristelsen og hadde Gyros Pita til lunch. Fantastisk hjemmelagte lefser med tatziki, tomat, rødløk grillet svinekjøtt og poteter.Så nå spørs det om det er plass til middag i kveld... Kanskje bare en bitteliten forrett???
Fredag 09.09.11 Uteit rute: Fra Astakos, Greske fastlandet til Vathi, Meganisi Kl 09:00 - 16:00 Gjennomsnittsfart: 3,2 knop. Maksimalfart: 6,8 knop Distanse: 22,1 nm I dag kommer hilsenen fra havnen i Vathi på Meganisi. Vi har trukket tilbake til "hovedleden" igjen, etter den lille avstikkeren ned til fastlandet. Her oppe er det mye mer båter desverre, men også flere ankringsplasser med le for natten... Det var en grei havn vi lå i i natt, men endel bråk ble det, med fergekai og hovedgate like ved siden av. Vi trakk ut på sjøen i dag morges straks etter at vi hadde fått fylt vann. Det er jo vannmangel i Hellas, så frit vann på bryggene slik vi har hjemme, er ganske sjelden. I Astakos kom en egen vannmann med nøklene til vannkranene ved 9-tiden. Han overvåker da mens man fyller tanken, og passer på at man ikke sløser vannet på f.eks båtvask eller lignende. Når tanken er full skal kunden betale det de syntes vannet var verd... Forskrekkelig vanskelig... Vi pleier å gi noen euro, men de forventer alltid mer enn man gir - samme hvor mye man gir... Utpå i dag har det vært en varm dag. Lett vind og stekende sol. Man må egentlig bade minst en gang i timen... Så da tar det jo sin tid å komme til havn... Nå har vi lagt oss i Vahti, hovedstaden på Meganisi. Dette er faktisk den tredje nye havna på rad... Ved ankringen i dag, stod en havnevakt og tok oss i mot. Det er forbudt med eget anker i havna, og det er lagt ut lazy-lines til moringer man bruker til feste i baugen. Vel på plass mellom to cabincrusere fant han ut at han hadde geleidet oss inn i feil plass, så vi måtte ut igjen, og inn to plasser bortenfor. Når vi så endelig var godt fortøyd kunne han fortelle at det koster 18 euro å ligge her, men at vi til gjengjeld har fri bruk av vann (...), VLAN (jippi!!!) og landstrøm (jippi for kjøleskapet...)! Så nå har vi installert oss under biminien, med teppe som skygge for den ettermiddagsstekende sola, og får sjekket både værmelding, mail og nyheter... Og skrevet blogg... Vahti skal være en av de peneste byene i de Ioniske øyene, med typisk greske hus og trivelige små tavernaer. Byen ligger ca 5 minutters gange fra havna. skrivende stund strever en Bavaria 46 å fortøye ved siden av. De har nå svingt feil vei på roret hver gang de går bakover med båten, og nå har båten havnet på tvers sikkert tre ganger. Det rare er at de også gjør det med full power på motoren. Så det er lett å brase i havnekanten eller havne på tvers... Ikke lett. Nå er det nok snart tid for en ettermiddagstur i landsbyen, og senere en god gresk middag... Vahti havn
Lørdag 10.09.11 Uteit rute: Fra Vathi, Meganisi til Vathi Itaca Kl 09:15 - 16:10 Gjennomsnittsfart: 4,3 knop. Maksimalfart: 6,8 knop Distanse: 30,1 nm Endelig Itaca! Så tok vi sjansen - og gikk til Itaca... Meldingene sa at det skule ligge lite vind her nede, så hvorfor ikke? Dere lurer sikkert på hvorfor det er så mye mas om vinden når det er snakk om Itaca, og det har sin naturlige forklaring. Vathi havn ligger i bunnen av flere hundre meter høye stupbratte fjellsider. På grunn av varmen fra sola og topografien dannes skumle kastevinder som kan gjøre livet i havna forholdsvis ulevelig. I tillegg er havna åpen for "The Prevailing Winds", og dermed kan det bli en herlig samrøre av strømmer, vind og fortøyningsplasser på tvers av vindretningen ... Vi har vært her flere ganger tidligere år, men har gitt oss i forsøk på ankring, for det har vært for utrivelig. Men i år kom vi inn... På selve øya har vi tidligere ligget i frihavner og i landsbyen Kioni som forøvrig strever med de samme kastevindene i tillegg til ankringsybde opp mot 20 meter... Hva er det så med Itaca? Det dramatiske landskapet med fjellsider kledd med irrgrønn barskog. Hundrevis av små bukter og viker med turkist vann mot hvite strender, og utover skifter fargene mot koboltblått. I landsbyene er husene så greske man kan tenke seg. Hvitkalkede hus med turkise vinduslemmer og dører...Bare vakkert.... I fjor lå vi i altså uthavn her, og badet i det mest turkise vannet vi til da hadde sett.... Også i dag hadde vi en stopp på nordspissen av øya, og badet under hvite fjellsider med overheng, turkist vann hvor man følte man kunne ta på ankeret der det lå på 12 meters dybde... Vi pleier ikke å skynde oss her nede som dere sikkert har sett... For å si som Børretzen - "VI seiler så sakte vi kan, for turen er jo over når man kommer frem"... Men i dag har vi gått på litt, siden vi hadde et noe lengre stykke foran oss. Ingen driving på fjorden i dag med andre ord.... Så ligger vi i Vathi havn. Hekken inn, fint ankerfest med 30 meter kjetting ute. Under biminien har vi 32 grader, og det blåser et par sekundmeter fra vest. Med andre ord er det ganske varmt her i ettermiddagssola. Vi prøver å konservere denne varmen, slik at man kan ta den med seg hjem... Spare til kalde vindermåneder. Ved siden av oss har vi en Hunter 410 fra Praha. Skipperen der går omkring i den minstre speedoen man egentlig kan tenke seg... Huff og huff. Men på høyre side har vi stramme tyskere i en Bavaria 39. De hjalp oss med tauene, og er riktig så korrekte. Men særlig en av dem har nok fått litt på lampa i dag, for det siktes ganske omhyggelig for å klare å gå landgangsplanken... Etter å ha bært rundt med kamerea, blits og diverse har Ranveig ødelagt veska si, så i dag blir det faktisk kanskje litt shopping.... Man må jo ha med seg kameraet... Til nå er det tatt ca 500 bilder... Når sola går er det tid for dusj, og så shopping og middag.... I skrivende stund planlegges turen opp til Paxos. Det er en 8-9 timers tur utaskjærs, så vi trenger greie forhold. Akkurat nå ligger et krafig vindområde akkurat utenfor Paxos, så etter planen drøyer vi frem mot tirsdag før vi starter turen mot Lakka.... Vi gleder oss veldig til kjære, vakre, vene LAKKA! I havn i Vathi Itaca
Søndag 11.09.11 Uteit rute: Fra Vathi Itaca til Tranquil Bay, Lefkas Kl 08:15 - 17:00 Gjennomsnittsfart: 4,4 knop. Maksimalfart: 6,8 knop Distanse: 40 nm Så er vi tilbake i Tranquil Bay. Det har vært en lang dag på sjøen, etterhvert med ganske så frisk vind. Det startet ut strålende i dag morges. Vi gikk tidlig fra Vathi for å kunne ta det rolig rund sørenden av Itaca. Planen var å stoppe i en av de mange vikene for lunchbad, og så gå tidlig til havn i Fiskardo. Men etter rundingen av sørspissen av Itaca, fikk vi en ganske frisk bris i nesa, etterhvert stigende til kuling og senere stiv kuling. Vi hadde nok 30 knop en ganske god stund etter rundingen av nordenden av Itaca. Vi fant da ut at det nok var best å gå opp til Lefkas, for Fiskardo havn er ikke så bra havn i vind. Meldingene sa at det skulle stå vind gjennom natten i Kefalonia-området, mens det skulle bli mer rolig lenger nord. Vinden fulgte oss helt inn i Tranquil bay, men der var det faktisk le. Ikke mindre enn ca 60 andre båter hadde tenkt det samme som oss... Bukta var smekk full av båter på svai, så nå tenker vi med gru på hvilke ankerkjettinger vi kan ha krysset... Akkurat nå er det så varmt at man ikke skulle tro det var mulig. Den skarpe ettermiddagssola skinner inn under biminien, og det er sikkert 35 grader. Inne i bukta blåser det kanske et par knop med vind. Det er omdrent en time til sola går ned... Vi tenker hele tiden at vi konserverer varme... Underveis i dag fikk vi faktisk delfiner rundt båten. Det er alltid gøy. De var kjempelekne, og hoppet høyt flere ganger. Det er flotte dyr...Synd man får sett dem så sjelden. Andre dyr som har gjort sin entre igjen er myggen. Myggnettet hadde løsnet rundt det ene vinduet i natt, så i dag har vi begge fått endel nye stikk. De første vi fikk er i ferd med å forsvinne nå, men det har faktisk tatt så lang tid... De nye er store som femkroner, og særlig hos Ranveig har de kommet på de underligste steder... Stortå, lillefinger, under giftering og i flanken.... Lurer på hvorfor man reagerer så mye krafigere på stikk her nede. Kanskje noe med hva immunforsvaret er vant til... I bukta nå ligger vi litt for nær (desverre, men sånn har vinden lagt oss etter at ankeret falt) en britisk båt som heter Pluto, en Bavaria 46. Ingen folk å se der. I hekken har vi noen tyskere som nettopp med brask og bram fylte en liten jolle med fire voksne med kurs for Nidri. Der var det hatter og og mye latter, og ikke mye fribord... Men det så ut som at de kom seg trygt til havn. På andre siden ligger en svenske i egen båt. Trolig på langtur. Har nok vent seg til solotilværelsen, for det var ikke mye badebukse å se der i gården... Men, men det er jo naturlig, og man sparer seg sikkert litt klesvask.... Vi ble nettopp passert av et italiensk par i jolle på vei ut til båten sin. Hun med gult svømmebelte (jeg tuller ikke) rundt livet. Jan mente dessuten at øreringene var så store at hun likevel nok ville gått til bunns om hun ikke kan svømme.... I dag må det handles både brød og tomater. Og det var ikke mange vesker å oppdrive i Vathi. Så om ikke lenge skal Jan få pumpe opp den mikroskopiske jolla vår, som faktisk har mistet luft der den har ligget på dekk. Det er jo noen dager siden vi brukte den sist. Vi er dessuten utstyrt med en 2 HK luftkjølt Honda påhengsmotor, så vi er IKKE lydløse når vi begir oss ut den lille farkosten. Kanskje man får tatt bilde av den i dag.... Og vi håper den holder på lufta til vi skal tilbake til båten i kveld...

Mandag 12.09.11 Uteit rute:Fra Tranquil Bay, Lefkas til Spilia Bay, Meganisi. Kl 08:20 - 15:00 Gjennomsnittsfart: 1,9 knop. Maksimalfart: 6,8 knop Distanse: 12,5 nm Så er vi litt seint ute med bloggen i dag, men sånn ble det bare... Vi ligger i Spilia bukta på Meganisi. Her har vi faktisk ligget flere ganger tidligere år, men de gangene har vi latt oss "shanghaie" av en tavernaeier på vestsiden av bukta, og lagt oss på hans brygge... (Og skrekk og gru hvor dumt det har Dette er nemlig en greie her, at tavernaeierne har egne brygger. Når seilerne så kommer inn i bukta, får de hjelp med tauene, evt tilbud om lazy-lines og vann, deretter nagles de fast med blikket, før de må sverge på heder og ære at de skal spise middag på vedkommendes taverna... I fjor gikk vi på (og vi lovte oss selv at det var siste gang...), men i år har vi lagt oss i sydenden av bukta. Riktignok med en tavernaeier i bakgrunnen, men vi har vært fast bestemt på å skulle opp til Spartachori for å spise middag. Spartachori er en av byene på Meganisi, den ligger i høyden over Spilia bukta. Den turen angrer vi ikke på... Noe så pent er det lenge siden vi har sett. En tvers gjennom gresk landsby med hvitkalkede hus, turkise vindussprosser, gamle koner som sitter og syr på sveivesymaskiner i dørsprekkene, katter over alt, blå trapper, bugnende hekker med fantastiske lilla blomster (husker ikke hva de heter...), og en utsikt som kan ta pusten fra noen og enhver... Turen opp dit var riktignok litt varm, og en skikkelig trimtur, men det var verd det... Middagen ble på taverna "Lakis". Her hadde de en egen steinovn hvor man grillet kjøtt på spyd - stakkars grillmester i denne varmen... Det ble en fantastisk middag med grillet kylling (så saftig og godt krydret som vi sjelden har smakt...), fantastisk gresk salat, kjøttboller og saganaki... Mat for mons... Skulle gjerne levd på slik mat hele året... I dag morges gikk vi tidlig fra Tranquil bay. Solen stekte, og vi forsøkte å liste oss ut uten å vekke de 60 andre båtene... Det er faktisk helt umulig, for den ankervinsjen vi har, bråker mer enn et helikopter, på en høyfrekvent intens måte... Så vi vekket sikkert naboene... Men det fikk våge seg. Vel ute på fjorden så det ganske dårlig ut en stund. Det skyet til, og vinden lagde skumtopper på sjøen. Så mye for rolig morgenkaffe drivende på fjorden tenkte vi, men så lettet det faktisk. Sola kom fram, og vinden forsvant helt. Planene om vindtrygg havn for kvelden kunne derfor settes på vent... Så da ble det noen timer drivende på fjorden, med bading sikkert hvert kvarter... Senere en fin seilas inn til Spilia, hvor vi gikk inn ganske tidlig inn for å få grei plass. Vel i havn fikk vi være vitne til et fortøyningsskue vi sjelden har sett maken til... Her kom den ene store båten etter den andre med skrekkslagne styrmenn, som i 40 knops fart braste mot bryggene så tavernamannen som skulle ta i mot tauene ble stående og rope med bakoversveis... Det er helt utrolig hva som går bra, som Jan sier. På vår styrbord side i dag fikk vi en båt med fire svensker. I god tro om at de var alene om å kunne nordisk språk, fikk vi høre det meste om hva de tenkte om både oss og båten vår... Da en britisk båt med en pen dame ombord la til et par plasser bortenfor, var det heller ikke fritt for kommentarer, både om meloner og det ene og det andre... En av dem måtte til og med svømme bort til den engelske båten for å se litt på henne... Utrolig vittig. Vi fant ut at det var best å late som vi var nederlendere eller noe sånt... Nå sitter vi i cocpiten, her er klokka snat 21. Det er 27 grader varmt, vindstille, og i lufta ligger en deilig lukt av grillet mat... Ikke galt. I morgen starter en tredagers regatta her, fra Kefalonia til Kastos og til slutt til Meganisi. Vi har lurt fælt på om vi skulle være med... Lystallet på en Bavaria 31 kan vel gi oss gode sjanser... Men så har feriemodusen slått inn, og vi står over. Kanskje en annen gang?

Tirsdag 13.09.11

Uteit rute:Fra Spilia Bay, Meganisi til Sivota, Lefkas

Kl 08:10 - 15:15

Gjennomsnittsfart: 3,1 knop.

Maksimalfart: 5,6 knop

Distanse: 22,5 nm.

Dette må vi kunne kalle "Dolpin day"... I dag har vi hatt en uforglemmelig opplevelse med delfiner!

Etter å ha forlatt Spilia Bay ved åtte-tiden i dag morges tok vi turen rundt Meganisi på vei til Sivota hvor vi hadde planlagt å ankre for kvelden.
Etter ca ett morgenbad, og midt i solkremen, roper Jan at jeg på komme med kameraet. Da har vi havnet midt oppe i en stor delfinstrøm. Det dreide seg sikkert om 40-50 stykker, som til å begynne med svømte i store buer rundt båten. Man hørte bare plaskene når de hoppet, og av og til pustingen når de kom til overflaten etter å ha dykket. Kameraet lå på lading, og minnekortet stod i datamaskinen, så det ble litt febrilsk aktivitet før man kunne stille seg i baugen for å forevige de flotte dyrene... Så begynte de å svømme nærmere båten. Tre ganger fikk vi dem helt opptil og under baugen. Jan seilte båten i ring etter delfinene, og de la seg igjen under baugen. Det var særlig et par – en stor og en liten en – mor og barn? – som stadig tok turen bortom båten... Den lille hoppet så lekent flere ganger. Stort sett var det den som tok de store hoppene, de "voksne" mest svømte rundt... Ranveg plystret på dem, helt overbevist om at det fikk dem til å komme nærmere. Det helt utrolige var at når de svømte under baugen hørte man tydelig deflin-lydene deres! Helt fantastisk...
Det er noen utrolig store dyr. De veier sikkert 100 kg når de er voksne. På ett tidspunkt hadde vi nok ti stykker svømmende under baugen – man kan ikke si annet enn at det var helt spesielt...
Vi seilte med delfinene i en god time. Ranveig tok sikkert 250 bilder, og Jan video... Så alt er foreviget... Solkremen kom derfor sent på i dag, så det kan man jo merke nå...

Etter frokost og flere bad satte vi kursen mot Sivota. Vi holder oss unna Regatta-havnene for tiden. Det har blitt oss fortalt at det lå over 200 båter i den lille havna i Kalamos i natt, og festen startet for de fleste før ankeret traff bunnen... Så det er like greit å gå til andre havner disse dagene...

I Sivota fikk vi fin bryggeplass og godt ankerfeste med sikkert 30 m kjetting ute. Det var ingen flotillaer her i dag, og alt har gått pent for seg når det gjelder ankring...

Vi havnet ved siden av en Bavaria 37 med to britiske par ombord. Skikkelig trivelige, og omgjengelig pratsomme som briter ofte er. Så nå har vi utvekslet erfaringer om havner og delfiner, og løst verdensproblemer... Skipperen, Ian, hadde faktisk en "great-great-grat grandfather" som hadde seilt med Scott i sin tid – og kommet fra det i live! Han var helt overbevist om at det var derfor han var blitt glad i seiling...

Nå sitter vi på Pirates bar her i Sivota. Fremdeles er det over 25 grader, og få mygg i kikkerten... En deilig middag er nettop overstått. Grillet fetaost, innbakt svinefilet, potetsalat med hvitløk... Faktisk veldig godt...

Det var fullmåne i går, men da kunne vi ikke se den på grunn av fjellene. I dag skinner den fint ned på oss, og den ser faktisk full ut i dag også.
Hører fra mamma at valget er vel overstått hjemme, og at været er heller middels. Får håpe det hele bedrer seg. Det kan jo ikke være uendelige mengder vann som skal regne ned over Sørlandet..

I morgen er planen å gå til Fiskardo, som er en koselig by på toppen av Kefalonia. Det et et litt hektisk sted, med mye store båter og en viss jet-set faktor. Men det er alltid koselig å gå innom. Så i morgen skal finkjolen som er spart til formålet frem... Det er lite som matcher blå stoler og en god middag i Fiskardo havn... Bortsett fra Lakka da... Lakka er vårt paradis... Forrige gang vi var her lå vi der en uke... Fullstendig turkist krystallklart vann, sjarmerende liten landsby med 3-4 tavernaer, og til og med en blueskafe ved vannkanten som spiller "Stormy Monday" for deg hvis du spør... Vinden må bare løye litt før vi kan reise opp dit...

Onsdag 14.09.11

Uteit rute:Fra Sivota, Lefkas til Lefkas by, Lefkas

Kl 08:05 - 16:05

Gjennomsnittsfart: 3,0 knop.

Maksimalfart: 7,0 knop

Distanse: 24,3 nm.

Ny dag i varmen, og tid for blogg igjen...
Nå er kokka 17:30 her nede, og vi ligger ikke i Fiskardo, men i Lefkas havn...
Det ble forandring i planene etter å ha sett værmeldinga i går kveld. De melder nemlig litt rolig over til Paxos i morgen på dagen, så nå har vi lagt oss i strategisk posisjon for å kunne gå tidlig ut i morgen tidlig. "Rolige vinder" kan man jo egentlig lure litt på akkurat nå da. For ca en times tid siden blåste det faktisk opp her i havna, og nå ligger vi med steady 30 knop rett i sida på båten... Ankeret later til å holde faktisk... Fint for oss... Men det uler så det kan holde i vant og stag rundt oss... Det blåste faktisk endel når vi la til kai også. Da er det jo en koordineringsøvelse å bakke inn med 20 knops vind rett i skutesiden, med baugen festet i ankeret som er på vei ut... Men det gikk som en drøm... Ankervinsjen derimot, synes det var litt slitsomt siden den måtte hive ut kjettingen endel raskere enn vanlig... Så den ga fra seg noen nye lyder vi ikke har hørt før... Får håpe den har furtet ferdig til i morgen tidlig når ankeret skal opp...

Lefkas er jo ei øy som er skilt fra det greske fastlandet av Lefkaskanalen. Over kanalen går en ganske alternativ bro. Tror vi har skrevet om den tidligere år. Broa er faktisk en slags motorisert lekter som kjøres til side en gang i timen, slik at båter som kommer i kanalen kan passere. Etter ti minutter går lekteren tilbake, og man må vente en time før man får neste mulighet til å komme forbi.
Planen nå er å forlate havn i morgen tidlig ved første åpning, dvs. klokka 6... Turen opp til Paxos er jo ca 40 nm, så det er fint å komme så langt som mulig før det eventuelt blåser opp. Trolig blir det ikke noe 2-knops driving i morgen, nei... Er vi heldige kan vi stå opp på en halser, uten å måtte krysse, men vi får se. Fjellene her skaper jo alle slags rare vindretninger, så vi får se hva det blir...

Lefkas kanalen, som vi har gått i dag, er faktisk et kapittel for seg selv. Vannet der er turkist på farge, men det er våtmarker på begge sider av kanalen, slik at det hele får et noe sump-aktig inntrykk. Desverre har det også havnet ganske mye søppel langs kanalen, så det er ikke et sted man bader for å si det sånn. Selve kanalen er egentlig ganske grunn, og en renne for båtene er mudret opp. "Leia" er merket med staker for nord- og sørgående båter. På vei opp kanalen i dag passerte vi en 40-fotes seilbåt trygt plantet på en av sandbankene godt utenfor "leia". Et eldre ektepar lå der og ventet på hjelp fra utleieselskapet... Stakkars, ikke bra... Men det går jo som regel bra når man har gått på grunn på sand da...

I dag har vi gått lang tur rund i byen, og vært oppe på busstasjonen og sikret oss billetter til hjemturen. Har ikke lyst på slike ventelisteplasser bakerst i bussen som vi fikk sist når vi skal hjem...

Lefkas by har en helt utrolig stor marina. Råflott med restauranter, landstrøm, vann, internett og hva hjertet ellers måtte begjære... Har ligget der tidligere år, og måtte da ut med over 50 euro i havneavgift... Så i år har vi valgt å legge oss på bykaia. Her ligger sikkert hundre andre båter også, og det er et helt greit alternativ, men selvfølgelig uten strøm og vann... Vi fikk faktisk fylt vann i går, så vi har full tank til kveldsdusjen...

I dag blir det middag oppe i byen. Lefkas by har en veldig koselig gamleby, men masse små smug og trange gater med tavernaer med blå stoler. Planen i dag er "Mixed grill" hvis vi finner det, en nydelig rett som består av litt hvert av de mange greske spesialitetene... Høres det ikke bra ut?
Men først skal det helst løye litt før vi går fra båten... Vi har nemlig opplevd en gang et tidligere år at båten mistet ankerfestet mens vi var og spiste... Ikke festlig å komme tilbake og finne at det hele har blitt ganske ugreit for å si det mildt... Men i dette øyeblikk later det faktisk til å roe seg litt...
Så da sier vi bare: Kali Orexi!

Torsdag 15.09.11

Uteit rute: FraLefkas by, Lefkas til Lakka, Paxos

Kl 06:48 - 14:00

Gjennomsnittsfart: 5,3 knop.

Maksimalfart: 7,0 knop

Distanse: 38,2 nm

Endelig Lakka!

Krystallklart vann som over sandbunn blir helt turkist! En lagune av ro og sjelefred... Små perfekte viker hvor man kan fortøye båten, eller om man vil kan man "free swing" ankeret og ligge på svai... Når man lar ankeret gå kan man se hvordan det legger seg på bunnen, og man kan se naboens anker noen meter borte... Landsbyen ligger i sørenden av bukta. Tett i tett med med små hvitkalkede hus, enorme bugnende hekker og lyseblå vinduslemmer. Kanskje det finnes åtte tavernaer. Flere av dem helt på bryggekanten med lyseblå stoler... Helt fantastisk!

Kom til vårt hjertes Lakka ved 14-tiden i dag. Da hadde vi lagt bak oss en syv timers tur over fra Lefkas. Det ble passelig med vind hele veien. Ingen stampesjø, og glad er vi for det... Klokka ringte 05:45. Det var skrekkelig tidlig, faktisk (begynner å bli godt vant...). Jan kikket ut, og konstaterte at det fremdeles var bekmørkt, og ingen demring i sikte, så vi valgte å sove en time til... Kl 06:45 ringte det igjen, og da var det bare å sprette opp. Brua åpet jo som kjent kl 07... Når ankeret skulle opp var klokka 06:52... Så begynte vi å kjøre decibelvinsjen vår... Merkelig stor motstand... Når det meste av kjettingen var likevel tatt inn, var det ikke snakk om å få opp selve ankeret. Vinsjen ulte og sluret, og Jan forsøkte å lirke ankeret opp fra den ene siden, og så fra den andre, men lite hjalp.. Fikk imidlertid lurt opp kjetting meter for meter – 06:56... Ikke snakk om – bom fast! Så pluttselig ser vi at ankeret henger rett under båten, men det vil ikke opp en meter til... Er vinsjen ødelagt? Henger det en annen kjetting på? Da ser vi det: En annen kjetting. Stakkars folk som ligger og sover i båten sin... Eller kanskje ikke... Fram med tau, hekte i kjettingen, løfte den opp, senke ankeret – og så full fart mot brua... Og vi rakk det... Men den begynte å lukke seg i det vi passerte lekteren...

Turen over gikk faktisk veldig fort. Lydbok og musikk funker like bra i båt som i bil... Jan hører fremdeles Clive Cussler, mens Ranveig er på Jussi Adler Olsens andre bok. Skikkelig mye fælt som visst nok kan skje i dejlige Danmark...

Det ble ikke noe mixed grill i Lefkas by i går, men vi vet om et sted man kan få det her i Lakka, så da blir det nok orden på det i dag... I tillegg må vel finkjolen frem, siden vi først er i Lakka... Dessuten finnes det som sagt en bluescafe her, som spiller ønskelåter mens man kan sitte med tærne i det turkise vannet... Ikke galt i det hele tatt..

I skrivende stund er klokka 17:30. Sitter under biminien og skriver. Vinden som var meldt her i ettermiddag har ikke kommet (bank i bordet). Det er 31 grader akkurat nå, og sola skinner litt skrått inn under biminien. I bukta ligger 50 andre båter på svai (Jan har telt). Selv har vi ankret med nesa mot forventet vindretning og et par tau bak i land. For sikkerhets skyld. Vi har sittet ankervakt i denne bukta tidligere, for det kan bli ganske ruskete her når nordavinden står inn åpningen...

Men i dag er det bare fryd og glede... Kanskje vi blir her i morgen? Vi får se på meldingene. Der er VLAN på kaia, så vi får laste ned og se...
Ha en fin kveld!

, Lefkasbroen, Lakka og vår fantastisk store jolle...

Fredag 16.09.11

Uteit rute: Fra Lakka, til Vathi

Kl 08:15 - 17:00

Gjennomsnittsfart: 5,6 knop.

Maksimalfart: 7,5 knop

Distanse: 49.2 nm

Så ble det sen blogg i kveld... Men det skyldes en ni timers seiltur fra Lakka til lille Vathi, pluss husmorsysler i ettermiddag i form av klesvask... Så meldte sulten seg, og vi måtte bare spise middag før man kunne gjøre noe annet...
Må først av alt gratulere mamma med den store dagen i dag! Vi har jo allerede snakket, men det bør stå her,synes jeg! Håper det ble en koselig kveld!

Så her er vi, i Vathi på Meganisi, i cockpiten som vanlig... Med klesvasken på snor, gode og mette... Ranveig fryser faktisk litt akkurat nå, og har pledd på skuldrene til skrivingen. Temperaturen har faktisk sunket til hele 23 grader, så det er ikke rart man fryser... (Så på facebook i dag at Camilla har hatt nattefrost i Eiken, så vi tenker med gru på hva som venter oss hjemme...).

Som sist når vi lå i denne havna spiste vi fantastisk gresk middag på "Rose garden". De har ikke så stort utvalg, men maten de har er sikkelig god. I kveld ble det gresk salat, saganaki, spicy sausage og mixed souvlaki... Høres ut som nok til mange, men det er jo faktisk tre forretter og en hovedrett, så det blir akkurat passe... Og utrolig godt.

I havna har vi som sist strøm og vann, så nå er alle batterier ladet, og vanntanken fylt. Og nødvendig tøy skylt opp...
Til uka meldes dårlig vær på tirsdag, både regn og faktist vindstyrke liten storm. Frem til da blir planen å dra til Fiskardo i morgen, eventuelt via Itaca til søndag, for så å tilbake hit kvelden før det dårlige været. Blir det skikkelig ille, blir vi nok værende i denne havna. Den er både beskyttet mot de verste vindene, men det er også faste moringer, slik at det kan bli veldig ille før man får noe problem i denne havna...

Kvelden i går i Lakka ble en høydare... Mixed grill for første gang i år smakte fortreffelig... Vi fikk dem også til å spille "Stormy Monday" på bluescafeen... Meteorologene meldte imidlertid endel vind dagene som kommer, og vi fikk nok kjenne forsmaken på kroppen, for hele natta gjennom rullet vi i dønninger... Så vi valgte å sette nesa sørover igjen, siden Paxos ikke er noe bra sted i dårlig vær. Ved 14-tiden i ettermiddag fikk vi en solid kuling i hekken... Den fulgte oss helt inn hit i Vathi...
Så etter planen kommer neste oppdatering fra Fiskardo – det er et sted dere burde Google... Nydelig - og livlig liten landsby på toppen av Kefalonia. Kjempekoselig.

Lørdag 17.09.11

Utseit rute: Fra Vathi til Fiskardo

Kl 08:45 - 13:30

Gjennomsnittsfart: 3,8 knop.

Maksimalfart: 3,5 knop

Distanse: 17.2 nm

Jammen ble det ikke sen blogg i dag også...
Har visst fått det mer travelt nå som ferien går inn i sin siste uke...
I skrivende stund er klokka litt over 22. Vi ligger i Fiskardo havn. Kom hit ved 13-tiden i dag. Da var det faktisk allerede nesten fullt, så det jo sier jo litt om hvor populært sted dette er...

Fiskardo er vel en av de få byene som overlevde jordskjelvet på 50-tallet, og den består av små sjarmerende hus rundt en hesteskoformet havn. I dag er det mest tavernaer og butikker rundt havnen. Og byen har fått et litt jet-set-aktig preg, eller, for å sitere våre nye britiske naboer: det har blitt et "posh" sted... Her legger superyachtene seg på svai havna, og millionærarvingene kommer inn i sine doninger og fester på kaia... Men man treffer også seilerbomser som oss, og helt vanlige folk. "Alle" kommer hit for å se på livet... Følgelig er det livlig i havna, som regel til ut i de små timer... Og det er et sted man kan spise godt, og unne seg noe ekstra. Vi pleier å stikke innom hver gang vi er her nede, for det hører liksom med...

Dagen startet i dag morges i lille Vathi. Vindstille og fint var det. Vi bare listet lazylinen tilbake i vannet, og gled ut av havnen, og ut på fjorden. Det ble noen fine timer ned til Fiskardo. Både morgenkaffe og bading som vanlig, men ingen delfiner... Selv om vi speider for harde livet later det til at opplevelsen fra her om dagen var en "en-gang-i-livet" opplevelse...
Som sagt fikk vi en av de siste plassene på kaia i Fiskardo, selv om klokka ikke var mye over 13. Mange ville nok være her en lørdag kveld... Da vi slapp ankeret var vannet så klart at vi uten problem kunne se hvor de andre hadde kastet sine ankere. Det er jo praktisk, når man skal prøve å unnå å krysse noens kjetting...

Ikke lenge etter at vi var kommet vel i havn kom et britisk par inn på vår venstre side. Isabel og David fra Storbritania. Vi gav dem en hånd ved ankringen, og ikke lenge etter ble vi buden ombord på noe å drikke. Det tok så ikke lang tid før det ble utvekslet erfraringer om alt fra ipader, værmeldinger, lydbøker og mye annet. Timene gikk, og det var sikkelig koselig. Det hele endte faktisk med at det ble felles middag i kveld. Det ble et bugnende bord med tatziki, salat av soltørkede tomater, grillet fetaost, zuchini crocetter, grillet blekksprut, mixed souvlaki og kleftiko. Deilig mat, og fantastiske omgivelser...

Vi har hatt vår første skade ombord i dag... Ranveig har "kanskje" brukket en tå, eller i alle fall forstuet den... Sparket i en av øyene til fokkeskjøtet på dekk. Ganske vondt, ja. Så nå er det få som passer. Kanskje det hele kvalifiserer til å få være barbent her nede litt lengre – på blå resept?

Ranveig har vært rundt i byen i ettermiddag og tatt bilder, så i dag var det vanskelig å velge hva som skulle med i collagen... Men det ble innseilingen til Fiskardo, selve havnen, en av de fantastiske bakgårdene, og den berømte tåen...

Det går mot mørkere tider sånn værmessig. D-dagen er tirsdag. Da meldes det full storm her, og regn! Så planen er å gå til lille Vathi på faste moringer den dagen. Det ser ikke ut til å bli så moro, men vi får følge værmeldingene etterhvert som det nærmer seg.

Planen i morgen er å gå til greske fastlandet igjen. Evt rundt Itaca, siden det er meldt lite vind. Vi velger å tenke at det ikke er stille før stormen...

Søndag 18.09.11

Utseit rute: Fra Fiskardo til Tranqil

Kl 08:45 - 15:30

Gjennomsnittsfart: 4 knop.

Maksimalfart:6 knop

Distanse: 26 nm

Så skriver vi søndag, og feriedagene har gått slik at det ikke lenger er enda en søndag som venter på oss etter denne... Men sånn er det jo. Alt har en ende, og vi er inne i siste uka... Men vi klager ikke, for det har vært noen fine uker med lading av batterier, masse sol, vind og varme... Og mye god mat... Og det er jo ikke slutt enda...

I dag morges trakk vi ankeret ved 09-tiden. Etter å ha handlet mer vann, solkrem og tomater. Så da var dagens lunch i boks... Så bar det fra Fiskardo, med kurs nordover. Olympia Radio kunne i dag meddele mye mindre vind oppe ved Lefkas, så valget ble ikke så vanskelig, og nesa ble rettet mot Tranquil Bay...

En nydelig tur, selv om det var en god del rulling i kanalen mellom Icaca og Kefalonia. Ikke vær for bading der i dag, nei. Men det ble bading fra båten når vi nærmet oss Meganisi. Fantastisk koboltblått vann, og sikkert flere hundere meters dybde... Deilig. Heller ikke i dag så vi snurten av noen delfiner. Kanskje de har merket væromslaget? For det har vært et slags væromslag. Noe kaldere om kveldene og nettene. Ranveig har til og med trengt pledd om natta... I tillegg mer disig, og litt kaldere om dagen. En kassadame på Meganisi kunne fortelle at hun gledet seg skrekkelig til at regnet skal komme på tirsdag. Nå har de hatt sol i seks måneder, og synes de har fått nok... Nå vil de ha regn i hagene sine, og kjøligere luft... Sånn kan man tydeligvis føle når man har fint vær i overflod. Da er det noe annet med oss nordboere... I alle fall vi to får sjelden nok av varmen...

I Tranquil bay i dag har det vært de rare båtenes dag. Og det er særlig tyskerne som har stått for moroa. Noe bortenfor oss ligger en eldre 35-foter med en like liten jolle som vår, bare at hans er i tre med fenderlist. Så for ikke lenge siden kom en noe mindre båt med nesten identisk liten jolle på slep, også den med tysk gjesteflagg. Til rors høyt til værs stod en kar i ståhatt, og det var vel egentlig det enete han hadde på... Sånn er det – veldig varierende blyghet her nede. Isabel vi ble kjent med i går viste seg ikke i bikini i havnen, og kjørte med stråhatt med skjerf rundt. Som sagt er det store forskjeller...

Ellers ligger det faktisk endel av de samme båtene her som sist. Kanskje vi ikke er de eneste som benytter oss av siste mulighet for å ligge på svai før uværet braker løs til uka?

I skrivende stund er klokka snart 18, og vi ligger ganske langt ute i bukta. Det siger på endel båter nå, så det blir nok fullt til kvelden. Det blåser en 3-4 knop fra vest, og båten har lagt seg tålig til ro, men endel pendel er det, så det blir godt og varmt når sola finner inn under biminien.. Nå har vi 39 grader på klokka som ligger i sola... Men det er helt levelig, særlig med det lille draget i lufta.

I dette øyeblikk er en britisk blå X-yacht på vei inn i bukta. Med slakke skjøter og fint driv. Det er faktisk lenge mellom hver gang man ser en X med bimini... Det ser ut til å være en 362 som vi hadde før, men det ser slitsomt ut å ha blå båt her nede. Skal den holde seg fin må den sikkert poleres annenhver dag... Vi savner faktisk litt vår egen båt. Kanskje mest med tanke på seilgleden, og f.eks. rorfølelsen som nesten er fraværende i denne båten... Neida, klager ikke. Her er veldig komfortabelt og greit, og en super turbåt!

Nå begynner jollene å reise inn til Nidri rundt oss. Og som sist fylles de godt opp, fribord og slingringsmonn er det ikke mye av... Omtrent som med vår jolle, når vi stabler oss oppi begge to, og starter 2-hesteren...
Da har vi bestilt plass i lille Vathi i morgen, for å kunne ligge der når det begynner å blåse tirsdag morgen, men dere hører nok fra oss før det...

Mandag 19.09.11

Utseit rute: Fra Tranqil til Lille Vathi

Kl 08:00 - 1200:30

Gjennomsnittsfart: 2, knop.

Maksimalfart:6 knop

Distanse: 9,2 nm

Så har det blitt mandag kveld. En vente-dag kan man kanskje kalle dette... Vente på uværet som man vet eller tror kommer... Surre løse ting på båten, pakke storseilet godt inn og rulle fokka stramt opp... Alle håndklær og ting på ripa inn, og gjøre seg klar for innetid i båten – som hjemme... Skeptiske ble vi kanskje først når Olympia Radio i morgenvarselet meldte thunderstorms i alle landets områder...

Men uværet har faktisk latt vente på seg...

Morgenen var imidlertid blendende nydelig i Tranquil bay, og vi trakk ankeret som vanlig ved 8-tiden. Knirkefritt gikk det, faktisk. Hadde ikke krysset noen andres kjetting, og ikke hektet i noen andres ankere... Utrolig faktisk, så mange som ankrer i den bukta... Ut på fjorden bar det, og det ble noen fine timer med morgenkaffe og langsom fremdrift... Ved 12-tiden begynte det imidlertid å skye over, og det begynte å blåse. Det tok seg opp ganske raskt faktisk, og med forrige "thunderstorm" friskt i minne satte vi nesa mot lille-Vathi hvor vi hadde reservert plass. Inne i havna kunne vi raskt se at vi ikke er de eneste som hadde tenkt i disse baner. Havna begynte faktisk å fylle seg allerede så tidlig ... Vi fikk nesten samme plass som sist, og kunne fornøyd plugge i landstrømmen etter at Jan hadde vært med båtpapirene på marinakontoret.

Så tidlig i havn har vi jo nesten aldri vært, og vi kunne faktisk dra opp i byen og spise lunch. Etter maten ble det litt rusling rundt, og en rolig ettermiddag i båten. Knutetrening er jo en aktivitet man lett tyr til i båt, og hos Ranveig har det gått sport i å trene på enhåndsknute...

Men så begynte båtene å komme. Det ville faktisk nesten ingen ende ta... Det var tydelig at flere enn oss hadde tenkt at dette var et lurt sted, og det var også mange som hadde reservert. Det kom så mange båter at de gikk "tom" for faste moringer, og begynte å legge båtene langs bykaia og til og med utenfor moloen... I seilerguiden vår står det at når vinden står inn i havna, slår bølgene over bykaia, og det blir nærmest ulevelig dersom man har fortøyd her. Så vi er glad vi ikke havnet der...

Vi har fått se mye underlig ankring i dag også. Paret ved siden av oss er fra England (som dere skjønner er det mye engelskmenn her...), og de har også en 30 fots bavaria. I det de braser mot kaia roper konen som står i baugen – " Dette har jeg aldri gjort før – hva skal jeg gjøre?". Men det gikk faktisk riktig så fint etter litt hint om å plukke opp lazylinen, og hvordan feste denne i baugen. Bortenfor dem kom en annen båt full av briter. Kapteinen der var en utrolig stresset kar. Han kom i en fart mot brygga som ingen av oss har sett før, og det sier ikke lite etter disse ukene... Etterpå holdt han hele mannskapet i ånde med fortøyninger og arrangementer mens han pustet og peste, og hørtes ut som om han var i ferd med å få hjerteinfarkt... Når han så spurte kona si om landstrømkabelen, mente Ranveig bestemt hun hørte at han ba om nitroglyserin, og følte da at alle brikkene hadde falt på plass... Men det var nok landstrømskabelen han bad om...

I ettermiddag tok Ranveig bilder av hele havna, og hadde store planer om å sette dette sammen til et panoramabilde til bloggen. Dette er grunnen til at bloggen er så sein, for PC'n som er med på tur står ikke helt opp til den hjemme, og det ble sikkert ti omstarter før bildet ble ferdig. Vi måtte faktisk ta pause i bildelagingen, og få spist litt middag... Men det ble nå ferdig til slutt...
I kveld var vi hos en ekte italiensk Mama og spiste. En liten vri på den greske tilnærmingen vi har hatt de siste ukene... Utrolig god mat i dag med cæsar salat, bruchetta, pasta pollo og noen slags innbakte pizzaer vi ikke husker navnet på... Utrolig godt, og vi fikk sikkert bare plass til halvparten. Men det var ikke noe problem mente mamaen, vi kunne spise resten til frokost hvis vi ville, og – vips – hadde vi med oss restemat hjem...

Så nå sitter vi under biminien som vanlig. Temperaturen er veldig bra – sikkert 25 grader. Nesten ikke noe duggfall i kveld, og vi (særlig Ranveig) håper det ikke er så mye mygg, men det svaret får man jo ikke før det blir lyst og nattens fangst åpenbarer seg...

I hele ettermiddag har faktisk havna ligget i helt i le for sønnavinnen vi hadde utpå på dagen, siden havna er nordvendt, og det er fremdeles vindstille i havna. Overskyet har det blitt, og det har løpt lyn i horisonten den site timen. For en liten stund siden regnet det bittelitt - kanskje i fem minutter... Kanskje dette blir hele uværet – eller kanskje "the worst is yet to come..." Bare tiden vil vise.

Meldingene sier at det skal begynne å blåse i natt. I løpet av morgendagen skal et område med opptil 8 beufort passere oss (dere får google beufort). Det skal også regne ganske solid påstås det.

Så vi venter i spenning på hva morgenrdagen bringer, men har betalt for to netter i havna...

Panoramabilde av lille Vathi havn, trekking av anker i Tranquil bay, innseiling til Nidri, båten i havn i Lille Vathi, blomster

Tirsdag 20.09.11

Utseit rute: Ingen

Så skrives årets blogg for første gang innendørs, og ikke under biminien... Utenfor høljeregner det, eller det er nesten bare forbokstaven... Vinden uler i master og rigger rundt oss... Det tordner jevnt igjen, og vi føler oss rett og slett hensatt til god gammeldags båtsommer hjemme i norgesskjærgården... Sitte under sprayhooden i regnet... Tørke tøy over alt...

Så det ble altså mer uvær enn de få minuttene med regn vi fikk i går kveld. Det kan man trygt si. Like etter at bloggen i går ble pushet, startet regnet. Og vi snakker skybrudd... Sikkert mye vann som vil ned etter seks måneders tørke, eventuelt et ganske hissig værsystem på vei forbi... Som jeg skrev i går lynte det i flere timer i det fjerne, men ved 03:30 tiden i natt fikk vi været rett over oss. Vi har aldri noen sinne sett slikt lyn og torden. Det smalt og lynte kontinuerlig, og lynene løp som tykke fingre over himmelen. Det ble lyst som på høylys dag i flere sekunder av gangen, og bare få sekunders pause mellom hvert lyn. Helt utrolig. Var veldig glad vi ikke lå med den høyeste masta her i havna... Det vil si at nesten samtlige båter jo har høyere mast enn oss, og for første gang var i alle fall Ranveig glad for det... Rett oppe i lia bak havna så det ut som det slo ned (eller er det opp?) et skikkelig tykt sikk-sakk lyn. Helt utrolig. I følge folk i nabobåtene våre kom det noe senere noen vindrosser som holdt mange våkne og bekymret, men det sov vi visst tvers gjennom... Kanskje fordi vi ikke var bekymret for ankerfestet?

Det hører med til historien at i løpet av natta var det faktisk mange dem som lå på egne anker som mistet ankerfestet. Det var ingen problemer hos dem med faste moringer, men de fire båtene som lå på utsiden av moloen mistet alle festet, og den ene av dem fikk faktisk store skader, så dette har virkelig vært noe mer enn en storm i ett vannglass... Da vi var oppe og kikket i natt, kom det faktisk båter inn for å se om de kunne finne noe sted å ligge... Stakkars.

Gjennom dagen har havna vært preget av den slags nervøs spenning som bygger seg opp når folk ligger værfaste. Man går frem og tilbake med utskrifter av værmeldinger under armen. Folk står i små klynger og vurderer skyene, ankerfester og nattens hendelser. Alle har hørt noe, og lurer på om festet vil holde for natten, eller om man skal legge ut et anker til... Kun noen få båter har forlatt havna i dag, og flere av dem har etter en liten stund kommet tilbake igjen...

Det har vært overskyet i flere dag, og regnet litt til og fra, men nå har det altså begynt å høljeregne igjen.
Ved 20-tiden skal vi treffe David og Isabel, og spise middag på Rose Garden, men det spørs om vi ikke må frem med regntøyet hvis vi skal gå opp dit i slikt vær...

I morgen skal det etter planen lette. Vinden skal visst roe seg, men det skal småregne til utpå dagen. Vi håper veldig på å få et par fine dager helt på slutten her, for nå blir det jo sikkert et år til neste gang man får kjenne denne slags varme på kroppen... Vi håper...

Onsdag 21.09.11

Utseit rute: Fra Lille Vathi til Spilia

Kl 09:50 - 14:30

Gjennomsnittsfart: 3,4 knop.

Maksimalfart:7 knop

Distanse: 14 nm

Så våkner vi til en onsdag med knallblå himmel bak myggnettingen... Morgenen ser faktisk lovende ut med flatt vann, regndråper på dekk som allerede tørker i morgensolen... Vi håper på en fin dag, men sikrer oss dagens værmelding før vi forlater Vathi havn... Vi risikrerer regn til utpå ettermiddagen, men vinden skal være rolig, så vi slipper lazylinen, og har planer om å ankre i Porto Athene for natten.

Ut av storseilet renner sikkert 20 L vann når lazybagen åpnes... Ingen tvil om at det har regnet mye... Og temperaturmessig kunne vi nå faktisk like gjerne vært hjemme i juni eller august. Ganske kald morgen, og varme mest i sola. Når en sky skygger for sola trekker vi ikke et lettelsens sukk, men lurer på hvor T-skjorta ligger... Sånn er det. Vi har vært heldige, og fått spesielt varme septemberdager her nede. Det pleier visst å være mye kaldere, og det pleier å regne mer. Og nå har nok høsten kommet til de Ioniske øyer...

Lufta i dag er så klar at man føler man kan se til Italia. Borte er disen som har ligget over fjellene tidligere. Når vi forlater Vathi havn damper det av sjøen, sikkert på grunn av temperaturforskjell mellom luft og vann. I dag hadde vi 21 grader i lufta i dag morges.
Når lazylinen går, setter vi kursen ut for Meganisi for å seile litt på dagen. Overalt ser man hildring. Disse underlige luftspeilingsfenomenene. Øyene ute i havet ser ut til å sveve i løse lufta...

Utpå får vi kanskje to-tre timer før noen sinnsykt mørke skumle skyer begynner å samle seg over Lefkaslandet. Vi ser også tydelig at det regner der borte ved Lefkas. Så vi tenker at det nok er best å få seg en havneplas, og vi setter kursen mot Spilia havn, hvor vi har faste moringer. Ikke så beskyttet som i Vathi, men vi må jo ha litt variasjon... På vei inn må bimini og sprayhood opp, for da tar regnet oss igjen...

Vel i havn i Spilia, blir det lunch på bryggeeierens taverna. Ikke noen stor høydare, men helt greit.
Så fikk vi noen timer med vekslende skydekke, hvor lydbok og musikk på iphonen ble hovedsysler , før vi på kvelden gikk den bratte bakken opp til Spartachori landsbyen. Som sist ble det middag på Lakis taverna. Denne gangen en fantastisk salat, nydelige kjøttboller og ostepai. Nydelig. Særlig kjøttbollene var veldig gode. På spørsmål om hvilke krydder de bruker i dem, svarer kelneren at det kun er hvitløk og mynte. Utrolig, men uansett veldig godt...

Nå skrives det under biminien som tidligere, men med teppe og langermet...
I morgen har vi siste hele dag her, og vi håper på varme som frosne nordboere kan lagre til vinteren...

Torsdag 22.09.11

Utseit rute: Fra Spilia til Lille Vathil

Kl 08:50 - 13:30

Gjennomsnittsfart: 2.9 knop.

Maksimalfart:7.1 knop

Distanse: 13.9 nm

Så skriver vi blogg nummer 20... Helt utrolig så fort dagene går. Sånn er det jo imidlertid med feriedager, de har vinger de andre dagene i året ikke har...
I dag er vi tilbake i lille Vathi faktisk. Vi fikk nemlig en natt med mye bølger og urolig sjø i Spilia. Det var jo helt stille når vi la oss, men utpå natta begynte det å blåse, og sjøen kom rett i hekken på båten. Så da ble det rykk til den ene siden, og så rykk til den andre siden, mens vi fulgte etter inne i lugaren... Urolig med andre ord. Da vi stod opp visste vi jo at det hadde blåst opp, og man kunne tydelig se at det stod en god del vind utpå. Vel ute på fjorden fikk vi 20-25 knop allerede før klokka ni. Det er faktisk ganske uvanlig her nede, siden det først pleier å blåse på ettermiddagen. Står vinden gjennom natta og videre på morgenen, pleier det som regel å være noe på gang...
Vi tok likevel turen ned langs Meganisi, for å finne oss en badeplass vår siste hele dag på sjøen...

Ikke så koselig å bade etter båten slik det var i dag. Vi fant faktisk fin le oppe i hjørnet av Meganisi. Her er en bukt med to små strender. Knallgrønne (særlig nå etter regnet) busker og trær i skråningen ned mot sandstrender med turkist vann over sandbunn – og fargen skiftende mot mørkeblått etterhvert som det blir dypere...

Her kastet vi anker, og fikk oss både morgenkaffe og morgenbad. Rundt i lia gikk det faktisk geiter (sikkert derfor det ikke var noen andre på strendene...), så vi kunne høre forskjellige bjeller rundt omkring. Hadde kunnet være veldig idyllisk hvis det ikke hadde vært for vepsene... En liten hær med sinte veps fant endelig noen de kunne plage, selv om vi gjorde vårt for at de skulle bli færre... Et annet år vi var her nede var det faktisk vepseår, og dette kunne minne litt om det, bare at den gangen var de så mange at vi rett og slett måtte hoppe i sjøen for å komme unna en sinnssyk sverm... Ikke så galt i dag heldigvis...

Så trakk vi anker, og telte litt på knappene hva vi skulle gjøre. Planen var som i går Porto Athene, men å ligge på svai i slik vind frister faktisk ikke så mye. Så da ble siste kvelden i lille Vathi igjen. Vi fikk nesten samme plass som sist, og kunne rusle på tur i landsbyen i ettermiddag. Koselig, men det blir jo alltid også vemodig når det går mot slutten. Fvn.no påstod at det er åtte grader hjemme i idag, og her sitter vi og fryser når det kryper ned mot tjue grader...

Middagen i kveld ble hos den italienske Mama som vi var hos for noen dager siden. Også i dag helt enorme porsjoner, og rester med hjem. Deilig Cæsar salat, forrett med diverse oster og skinke, og pasta i ovnen med diverse grønnsaker som hovedrett. Utrolig godt. Hun heter selvfølgelig Maria, og sier "si si", slik at hun er nok opprinnelig italiensk, selv om hun snakker smatrende gresk med de gamle konene som går forbi. Det er sønnen hennes som lager maten, noe hun er tydelig stolt over. Med god grunn, for det var utrolig god mat. Mettere enn mette ble vi også...

Så nå er det siste kvelden her. Sitter under biminien. Det er tydelig kaldere enn i starten av ferien, men det er nok fremdeles over 20 grader. Så selv om Ranveig også i dag har funnet fram teppe, vet vi at det ikke er synd på oss...
I morgen tidlig ser det ut til å bli en perfekt dag for langsom seiling og bading etter båten, så vi planlegger å bruke god tid opp til Lefkas. Der skal båten "leveres" på ettermiddagen. Vi får imidlertid disponere den frem til vi reiser med bussen til Athen på lørdag. Så i morgen kveld blir det siste middag i Lefkas by, og sikkert finkjole på...

Kali nichta...

Regnvæssky, Vathy havn, Marias place

Fredag 23.09.11

Utseit rute: Fra Lille Vathil til Lefkas

Så lagret jeg netopp det 21. bildet... Tre fulle uker har gått, mens det føles som tre dager... Når man ser bloggen, har man jo bevis på at tiden har gått, men det har jammen gått fort... Det var disse feriedagene som bare fyker avsted som nevnt i går. Merkelig greie....

Vi fikk en veldig fin siste dag. Alle ønsker oppfylt...

Sol fra skyfri himmel i dag morges. Flatt vann og laaangsom seiling opp mot Lefkas-kanalen. Morgenkaffe på fjorden og bading fra båten... Fantastisk deilig siste middag i Lefkas by. Vi fikk anbefalt en taverna på Ionion Star hotel som vi bodde på første natten, og det viste seg å være et godt valg...

Dagen har nesten vært som før uværet, men ikke helt. Det er tydelig kaldere både i luften, og ikke minst i vannet (beklager å måtte si det, mamma...). Før omslaget var det sikkert 25 grader i vannet, men nå føles det som en god norsk sommer. Tilsvarende med temperaturen i lufta. Mye mer avhengig av sola, og til og med kanskje jakke om kvelden...

Høsten har nok kommet til Hellas, men vi føler vi skal hjem til vinteren... Sukk...

Opp kanalen hadde vi følge med en gjeng andre båter. Det er tydelig at det er "skiftedag" i morgen. De fleste båtutleie-firmaene bytter på lørdager.

Så ved 17-tiden i ettermiddag var det full gjennomgang av båten, for å se om vi hadde ødelagt noe. En dykker inspiserte båten under, alle seil ble rullet ut, motoren testet, ankervinsjen kjørt... Men ingen feil ble funnet, og vi fikk igjen depositumet vårt...

Samlet sett er Ionian Yachting et selskap vi absolutt ville brukt igjen! Vi fikk et veldig godt inntrykk av dem. Alt var ordentlig og på stell...
Så nå skrives nok årets site blogg under bimini. I morgen tidlig er det buss til Athen, før vi forlater varmen for denne gang.

Så her kommer en liten oppsummering av årets erfaringer:

- September er en kaldere måned, så med mindre man ønsker det kaldere (og ikke ønsker å satse på et spesielt varmt år) er nok juli eller august et bedre tidspunkt for seilferie i Hellas hvis man vil ha det godt og varmt.
- Spartachori, Kastos og lille Vathi er flotte landsbyer å besøke.
- Bella Pasta i lille Vathi og Ey Zein i Lefkas by har fantastisk mat...
- Morgenkaffe bør nytes på fjorden med flatt vann og det knallblå ioniske hav under kjølen...
- Delfiner er fantastiske dyr, og man skal benytte sjansen og ta så mange bilder man kan, dersom man kommer inpå dem...
- Ikke ha stor seilbåt hvis du havner i thunderstorms, sørg for at det alltid ligger en større båt ved siden av deg...
- Ikke undervurder gleden med en god natts søvn med faste moringer...

Så tar vi kvelden. Takk for følget så langt...